Faktaboks

Trond Berg Eriksen
Født
3. oktober 1945
Virke
Idéhistoriker
Familie

Foreldre: Lærer Otto Rudolf Eriksen (1915–) og Hellen Kvesetengen (1920–1999).

Gift 1989 med Unn Falkeid (f. 27.7.1966), datter av forfatter Kolbein Falkeid (1933–2021) og lærer Siggen Falkeid (f. 1936).

Professor Trond Berg Eriksen fotografert i 2001
Professor Trond Berg Eriksen fotografert i 2001
Av /NTB.

Trond Berg Eriksen er en norsk idéhistoriker og professor i idéhistorie ved Universitetet i Oslo. Som forsker, faglitterær forfatter og mye brukt foredragsholder har Berg Eriksen bidratt sterkt til å forme faget idéhistorie i Norge og har en vesentlig del av æren for den popularitet som faget opplevde i 1990-årene. I en rekke år har han også undervist i filosofiens historie og semantisk logikk til examen philosophicum.

Et karakteristisk trekk ved Trond Berg Eriksens intellektuelle profil er hans store nysgjerrighet og arbeidskapasitet. Han har også lagt vekt på å bli forstått av sine lesere og tilhørere, og har utviklet en elegant stil, ofte med en ironisk brodd, noe som har gjort ham til en populær foreleser og mye lest forfatter.

Ved siden av sitt virke som universitetslærer og forsker har Berg Eriksen oversatt mer enn 40 bøker, innenfor områder som filosofi, sosiologi, teologi, psykologi og historie. Flere av oversettelsene er forsynt med innledninger og kommentarer.

Bakgrunn

Trond Berg Eriksen tok examen artium på latinlinjen i Drammen i 1964. Deretter studerte han religionshistorie, gresk og filosofi ved Universitetet i Oslo, og 1970 fikk han magistergraden i filosofi på en avhandling om Friedrich Nietzsches kritikk av Immanuel Kant. I denne perioden hadde han studieopphold ved universitetene i Zürich, Heidelberg og Tübingen.

Som vitenskapelig assistent på Filosofisk institutt (UiO) samarbeidet han med professor Anfinn Stigen om å oversette en del av Aristoteles’ tekster fra gresk. Han var universitetsstipendiat i 1971–1974, og i 1975 ble han dr.philos. på en avhandling om Aristoteles’ morallære, Bios theoretikos.

1975–90 var Berg Eriksen førstelektor ved Institutt for idéhistorie, og 1990 ble han professor samme sted.

Utgivelser

Berg Eriksens faglitterære produksjon er omfattende, både når det gjelder antall titler og interessefelt. Han har blant annet utgitt den store filosofihistorien Undringens labyrinter (1994) og flere bøker med temaer knyttet til den moderne verden – Den usynlige død og andre essays (1986), Budbringerens overtak. Perspektiver på skriftkulturen (1987), Nietzsche – og det moderne (1989) og Briste eller bære. Posthistoriske anfektelser (1990). I Freuds retorikk (1991) tar han et oppgjør med naturalismens kulturlære.

Selv om han har beskjeftiget seg mye med ulike sider ved den moderne verdens idéhistorie, har han en særlig forankring i antikkens og middelalderens idéhistorie, noe som blant annet kommer til uttrykk i hans bok om Dantes Den guddommelige komedie, Reisen gjennom helvete. Dantes Inferno (1993). Tidens historie (1999) er et verk om tidsbegreper og tidsmålere gjennom historien. Senere drev han også inngående studier av Augustins forfatterskap.

Berg Eriksen har vært redaktør av flere større bokprosjekter. I 1993 stod han for en nyutgivelse av trebindsverket Vestens tenkere. I 1994–98 var han prosjektleder for Norsk sakprosa, et prosjekt som skulle fremstille faglitteraturens og sakprosaens historie i Norge fra Holberg til vår egen tid. Det ble avsluttet med tobindsverket Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1770 til 1995 (1998). Han var medredaktør for bokserien Cappelens upopulære skrifter i 1990–98 og fra 1994 var han medlem av redaksjonsrådet for Aschehoug og Gyldendals Store Norske Leksikon. Fra 1997 ledet han sammen med professor Øystein Sørensen arbeidet med en større norsk idéhistorie (seks bind, 2001–2003).

En av Berg Eriksens store lidenskaper er Italia. Han har oppholdt seg mye i landet og blant annet ledet reiser dit for studenter og andre interesserte. Et resultat av denne interessen er hans bok om Nord-Italia, Sør for Alpene, nord for Po (1997).

Verv og utmerkelser

Berg Eriksen har hatt en rekke tillitsverv på universitetet og ellers. I 1989–1993 var han redaktør av kulturtidsskriftet Samtiden.

I 1993 fikk han Brageprisen for Reisen gjennom helvete, og i 1995 ble han for sin kulturformidlingsvirksomhet hedret med Tønnes Andenæs-prisen.

Han mottok Universitetet i Oslos formidlingspris for 2007.

Utgivelser (utvalg)

  • Friedrich Nietzsche som kritiker. En studie i Nietzsches oppgjør med Kant, magisteravhandling UiO, 1969
  • Den greske filosofi, 1972
  • Bios theoretikos. Notes on Aristotle’s Ethica Nicomachea X, 6–9, doktoravhandling, 1974/76
  • Filosofi og vitenskap i antikken, 1983
  • Filosofi og vitenskap fra antikken til vår egen tid (sammen med K. E. Tranøy og G. Fløistad), 1985 (2. utg. i 2 bd., 1991)
  • Den usynlige død og andre essays, 1986
  • Budbringerens overtak. Perspektiver på skriftkulturen, 1987
  • Nietzsche og det moderne, 1989
  • Briste eller bære. Posthistoriske anfektelser, 1990
  • Freuds retorikk. En kritikk av naturalismens kulturlære, 1991
  • Reisen gjennom helvete. Dantes Inferno, 1993
  • Undringens labyrinter, 1994
  • Nordmenns nistepakke. En kritikk av den norske kanon, 1995
  • Helse i hver dråpe. Innspill om etikk, kunnskap og omsorg, 1995
  • Sør for Alpene, nord for Po. Reisenotater fra tolv italienske byer, 1997
  • Egne veier. Essays og foredrag, 1997
  • Norsk litteraturhistorie. Sakprosa fra 1750 til 1995 (red. sammen med E. B. Johnsen), 2 bd., 1998
  • Tidens historie, 1999
  • Jødehat: antisemittismens historie fra antikken til i dag (2005, medforfattere Håkon Harket og Einhart Lorenz)
  • Machiavelli: reven i hønsegården (2006)

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg